Helse- og omsorgsplan for Molde kommune 2018- 2025 er basert på omfattende arbeidsrapporter fra elleve tverrfaglig sammensatte arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har, der det har vært naturlig, vært representert med pasient/ bruker og/eller pårørende, samt fra ulike frivillige organisasjoner.

Arbeidsgruppene har vært tematisk inndelt etter tjenesteområder innen helse- og omsorgstjenestene. Gjennom sitt arbeid har disse identifisert dagens situasjon, utfordringsbilde, utviklingstrekk nasjonalt og lokalt, samt utarbeidet forslag til handlingsplan med tiltak for å imøtekomme utfordringer i planperioden.

Tre av arbeidsgruppene har arbeidet med egne fagplaner.

I denne planen presenteres hovedfunnene fra hver av arbeidsgruppene, dvs. fra hvert tjenesteområde: heldøgns omsorgstjenester, aktivitetstilbud, dagbehandling, tjenester i hjemmet, barn og unge, bolig og frivillighet.

Det har også vært en egen arbeidsgruppe for temaet rekruttering og kompetanse.


Helse- og omsorgsplanen bygger også på de tre fagplanene innen demens, legetjenesten og habilitering og rehabilitering.


Innenfor hvert tjenesteområde er det et bredt tilbud av tiltak og tjenester som er organisert under ulike enheter. Planen gir også oversikt over enhetenes ulike tjenestetilbud både samlet og for det enkelte tjenesteområdet.

De fire hovedenhetene i helse og omsorg; pleie og omsorg, tiltak funksjonshemmede, helsetjenesten og ressurstjenesten, er gjennomgående illustrert med hver sin farge.


  • Forord

    Helse- og omsorgsplan 2018-2025 – «Mitt liv – mine valg – min tjeneste» - gir Molde kommune en helhetlig og koordinert plan for samlede helse- og omsorgstjenester. Det er første gang det blir utarbeidet en overbyggende kommunedelplan som omfatter pleie og omsorg, ressurstjenesten, helsetjenesten og tiltak funksjonshemmede.

    Planen som inneholder tre fagplaner – habilitering/rehabilitering, legetjenesten og demensomsorg er utarbeidet med stor deltagelse fra ansatte innen tjenesten, brukere, pårørende og frivillige organisasjoner. Planarbeidet er organisert tverrfaglig for å få best mulig samordning av tjenestene.

    Den nye planen setter brukeren i sentrum ved å ha hovedfokus på egenmestring. «Hva er viktig for deg?» skal legges til grunn i samhandling med brukeren.Nye velferdsteknologiske og digitale løsninger vil gi nye muligheter i møte med brukeren. Tidlig innsats, mestring, aktivitet og deltakelse er sentralt for å sikre en bærekraftig utvikling av tjenestene der målene er rettet mot kompetanse, kvalitet, kapasitet og organisering. Gjeldene plan om lengst mulig i eget hjem, er også basis for tenkingen i den nye planen.

    Helse- og omsorgsplanen er også den aller første fagplanen som er utarbeidet i digitalt format i kommunen.Dette er spennende og riktig utvikling.

    Midsund kommune og Nesset kommune har vært invitert inn i styringsgruppa for arbeidet med møte- og talerett.Dette for å sikre tidlig involvering av de tre kommunene som skal danne nye Molde kommune fra 1. januar 2020.Det vil i denne forbindelse være behov for en større rullering av planen som skal sikre god koordinering av tjenestene innen fagfeltet i den nye kommunen.


    Arne Sverre Dahl
    rådmann

  • Formål

    Kommunen skal sørge for at personer som bor og oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasienter og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller funksjonsnedsettelser (Helse- og omsorgstjenesteloven).

    Hovedformålet med ny helse- og omsorgsplan er å sikre at lovkrav oppfylles, at vedtatte prinsipper og innsatsområder er i tråd med gjeldende kommuneplan, ivaretakelse av politiske vedtak og statlige målsettinger og styringssignaler. Planen skal sikre at mål i Kommuneplanens samfunnsdel, nasjonale føringer og lovverk følges opp gjennom dette arbeidet.

    Helse- og omsorgsplanen skal være et politisk og administrativt grunnlag for å planlegge en langsiktig og bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenestene i Molde kommune. Det leveres i dag et godt og mangfoldig tjenestetilbud. Imidlertid vil kommunen få utfordringer fremover som vil kreve økt kapasitet og felles innsats for å kunne utvikle tilbudet.

  • Visjon og mål

    «Mitt liv – mine valg – min tjeneste»

    Visjonen setter bruker i sentrum ved å ha hovedfokus på egenmestring, medvirkning og deltakelse i all tjenesteutøvelse. Tjenestene skal ta utgangspunkt i spørsmålet «Hva er viktig for deg?». I samhandling med bruker og pårørende skal tilbudet gis ut fra faglige vurderinger og kommunens standarder, samt brukers valg og preferanse for livskvalitet og forutsetninger. Tjenestene vil på denne måten bli individuelt tilrettelagt.

    Målet med helse- og omsorgsplanen er:

    For bruker og pårørende
    - Å bidra til utvikling av et helhetlig tjenestetilbud som oppleves best mulig koordinert og sømløst.
    - Å bidra til at riktig tjeneste gis til rett tid, rett omfang og riktig omsorgsnivå.
    - Å bidra til at helse- og omsorgstjenestetilbudet ytes med utgangspunkt i brukers egne mål for livskvalitet, samt at de kan bruke egne ressurser og ferdigheter.

    For tjenesteleverandør
    - Å bidra til forutsigbarhet knyttet til utvikling, tilstrekkelig dimensjonering og lokalisering av tjenestetilbudene.
    - Å bidra til framtidsrettet organisering av tjenestene - samhandling med fokus på bruker.
    - Å bidra til at tjenestetilbudene er best mulig koordinerte og effektive.
    - Å bidra til at rekruttering og kompetanse er i tråd med framtidig behov.

    Samfunnsutvikling
    - Å bidra til samarbeid og integrering av tjenestetilbudene fram mot etablering av nye Molde kommune.
    - Å bidra til utvikling og tilpassing av tjenestetilbudet knyttet til etablering av nytt Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR).

  • Nye arbeidsmåter

    Utforming av morgendagens tjenestetilbud innen helse og omsorg må bygge på visjonen om brukeren i sentrum, bedre samhandling og koordinering mellom tjenestene og ta i bruk ny teknologi og nye digitale løsninger som vi vet frigjør ressurser i tjenestene og bygger opp under målet om brukers selvstendighet, mestring og livskvalitet.

    Molde kommune vil arbeide systematisk med å utvikle sine tjenester i tråd med målene om brukerinvolvering, samhandling og nye digitale og teknologiske løsninger.

    En mulig metodikk kalles tjenestedesign, som handler om å bygge opp tjenestene rundt brukers behov og ikke virksomhetens behov eller organisatoriske inndelinger. En slik metodikk «tvinger» tjenestene både til å ta perspektivet til bruker og til å samordne tjenestene rundt brukers behov.

    Brukermedvirkning

    Kommunen ønsker å jobbe for at brukeren skal oppleve at det er MITT liv, MINE valg og MINE tjenester. Første møte med kommunen når et tjenestebehov oppstår skal være «Hva er viktig for deg?». Den enkelte bruker skal oppleve å bli hørt og sett for sine behov gjennom dialog og samarbeid. Det gir verdighet og mening å mestre eget liv. I ny arbeids- og velferdsordning sies det ingen beslutning om meg – uten meg. Samarbeid med bruker, pårørende og venner blir stadig viktigere i helse- og omsorgstjenestene.

    Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem (Helsedirektoratet).

    Samhandling og samarbeid

    Tjenestene møter økte krav om spesialisering og spisskompetanse for å håndtere stadig flere brukere med sammensatte behov. Dette krever god kjennskap til hverandres fagfelt og ansvarsområder, og et kontinuerlig arbeid for bedre samordning og koordinering av tjenestene. I noen tilfeller er det aktuelt å se på ny organisering av tjenestene og at ledelsen etablerer nye arenaer og rutiner som understøtter brukersentrert samhandling og høy kvalitet på tjenestetilbudet.

    I arbeidet med helse- og omsorgsplanen for Molde kommune 2018-2025 understrekes behovet for samarbeid på tvers, og en ser at god samhandling er en kritisk suksessfaktor for vellykket tjenestetildeling og tjenesteytelse.

  • Sentrale utviklingstrekk

    Andelen eldre øker

    Flere overordnede utviklingstrekk fører til at dagens velferdsmodell er under press. Andelen eldre i befolkningen øker, og det er færre yrkesaktive til å forsørge de som står utenfor arbeid. Ytelsene kan ikke opprettholdes på samme nivå, og produksjonen av helse- og omsorgstjenester må løses på nye og andre måter for å være bærekraftige.

    Flere med livsstils- og aldersrelaterte sykdommer

    Presset på kommunale helse- og omsorgstjenester vil øke av mange årsaker, både når det gjelder kapasitet og faglig og tverrfaglig kompetanse. Dette forklares i demografiske og epidemiologiske utviklingstrekk i framtiden.

    Det er forventet vekst i andelen eldre og nedgang i andelen yrkesaktive, samt en økning i livsstil- og aldersrelaterte sykdommer som kols, demens, diabetes, overvekt, rus, psykiske lidelser og kreft. Samtidig er det en grunnleggende forutsetning i samhandlingsreformen at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester skal dempes ved at en større del av helse- og omsorgstjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

    Dette setter krav til økt kompetanse og flere hender. Kommunale tjenester har etter samhandlingsreformen i økende grad blitt preget av medisinsk behandlingsfokus, men også rehabiliteringsoppgaver overføres fra spesialist- til primærhelsetjenesten.

    Flere lever lengre med alvorlig sykdom

    Et voksende antall eldre vil medføre økende behov for ressurser og spesialiserte tjenester, og det vil være flere brukere under 67 år med behov for helse- og omsorgstjenester.

    Mange av brukerne vil ha flere diagnoser og nedsatt funksjons- og mestringsevne med konsekvenser for flere livsområder. Utvikling av medisinsk behandling fører til at folk reddes fra og lever lengre med alvorlig sykdom. Dette gjør at deler av helse- og omsorgstjenestene må behandle kognitive, somatiske og psykiske følgeplager etter alvorlig sykdom, fremfor sykdommen i seg selv. Dette kan også gjelde kroniske sykdommer, smertelindring over tid og palliativ pleie hjemme.

    Barn og unge kan også bli en målgruppe som i større grad trenger behandling. Flere barn overlever alvorlig sykdom eller lever med somatisk utfordrende tilstander, og undersøkelser viser en økende grad av selvrapporterte psykiske helseplager og behov for hjelp blant barn og unge. Helseministeren har lagt føringer på at en større del av veksten i helsetjenester skal skje innen psykisk helse.

    Økt ansvar for hjemmetjenestene

    Langtidsopphold i institusjon er langt på vei en tjeneste for de eldre. Når fire av fem mottakere av langtidsplass i sykehjem har et omfattende bistandsbehov, tyder det på at terskelen for å få institusjonsplass er høy. Fremtidens demografiske og epidemiologiske utviklingstrekk tilsier at denne utviklingen vil forsterkes.

    Kravet til mer spesialisert kompetanse i sykehjem er dermed økende. Målsettingen for flere målgrupper, ikke bare eldre, vil bli å bo lengst mulig i eget hjem. Dette har betydning for utvikling av dagbehandlingstilbud både poliklinisk og i hjemmet.

    Også de som bor hjemme har et lavere funksjonsnivå og er sykere enn tidligere, noe som gjør at hjemmetjenestene får ansvaret for langt mer komplekse brukergrupper enn tidligere. Veksten i hjemmetjenester er koblet til yngre brukergrupper med store hjelpebehov.

    Økt fokus på hverdagsmestring

    Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring vil være sentralt omsorgsfeltet fremover, sammen med praktisk bistand som en del av helse- og omsorgstjenestene. Det vil være et økende behov for omsorgsboliger, tilpassede boliger, avlastningsboliger, sammen med behov for brukermedvirkning og tilpassede tjenester.

    Samarbeid med frivillige og pårørende vil være viktige element i framtidens helsetjenester, der pårørende også anses som en ressurs.

    Dagtilbud og fritidsaktiviteter

    Det må tilrettelegges for egenmestring og livskvalitet med økt fokus på ressurser, aktivitet og deltakelse. For personer som ikke kan være i ordinært arbeid, vil dagtilbud, lavterskeltilbud, arbeidstiltak og støttekontaktordningen være viktig for helse og livskvalitet. Dette gjelder ikke minst unge funksjonshemmede, som har langt lavere livskvalitet sammenliknet med jevnaldrende i befolkningen.

    Også fritidsaktiviteter er en viktig arena for læring, mestring og utvikling, og mange aktiviteter har helsemessige gevinster i tillegg til potensial for sosial kontakt med andre, opplevelser og mulighet for inkludering.

    Store endringer

    Helse- og omsorgstjenestene står overfor et stort behov for endring og omstilling, både fordi rammebetingelsene endres og fordi innbyggernes forventninger om valgmuligheter, selvstendighet og livskvalitet i ulike faser tilsier nye løsninger.

    Velferdsteknologi og digitalisering åpner opp for stadig flere selvbetjente løsninger som øker mestringsevne og selvstendighet.

  • Styringsdokument og føringer

    Nasjonalt

    I følge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester definert slik:

    «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne».

    Kommunen skal i sin helse- og omsorgstjeneste blant annet tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, svangerskaps- og barselomsorgstjenester, fastlegeordning, akuttberedskap og legevakt, sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, heldøgns omsorgstilbud, herunder sykehjem og avlastningstiltak og bolig.

    Pasientenes og brukernes rettigheter til de samme tjenestene er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven, mens Lov om helsepersonell handler om pliktene og ansvaret til helsepersonellet kommunen har ansatt.

    Siden 2012 har Samhandlingsreformen vært sentral i endring og utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Føringene i reformen om at tjenestene skal organisere seg rundt brukerens/pasientens behov og ikke ut fra tjenesteutøvers eget faglige og organisatoriske ståsted, videreføres i både nasjonale og lokale styringsdokumenter. I samhandlingsreformen er det lagt til grunn at tjenester skal ytes etter BEON-prinsippet (beste effektive omsorgs nivå), som blant annet innebærer at den enkelte etter en individuell vurdering av sine behov skal få et korrekt og individuelt tilpasset tilbud på rett nivå og at tjenester skal ytes på en slik måte at brukerne opplever mestring og økt grad av egenomsorg. Figuren under viser helse- og omsorgstjenestene skjematisk og viser hvilke tiltak som er aktuelle på de ulike nivå i mestringstrappa.

    Stortingsmelding 29 (2012 – 2013) «Morgendagens omsorg – omsorgsplan 2020» er en plan som legger vekt på å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Tiltak skal iverksettes på følgende områder; faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Program for innføring av velferdsteknologi, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger.

    Stortingsmelding 26 (2014-2015) om «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet» går nærmere inn på utfordringene med et manglende helhetsperspektiv i tjenestene, og beskriver tiltak for å imøtekomme dette. Satsningsområder som trekkes frem: Økt kompetanse, bedre ledelse, teamorganisering, samlokalisering av tjenestene og mer ambulant behandling.

    Prop. 99 L (2015–2016) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister). Proposisjonen inneholder forslag til presisering av retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i lov. For ytterligere å bedre forutsigbarheten og tryggheten for pasienter og brukere som vil få behov for et slikt tjenestetilbud foreslår departementet at kommunene pålegges en plikt til å utarbeide kommunale kriterier for tildeling. Videre er det foreslått en rett for pasienter og brukere til vedtak om de oppfyller kommunens kriterier, samt en plikt for kommunene til å føre venteliste over personer som oppfyller kommunens kriterier og venter på plass. Molde kommunestyre vedtok 22. juni 2017 lokale kriterier for tildeling – «Kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg - kriterier og venteliste».

    «Frivillighetsstrategi 2015-2020. Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse – og omsorgsfeltet (2015 -2020)» formulerer mål og tiltak for det fremtidige samspillet mellom frivillig og offentlig sektor på helse- og omsorgsfeltet - både hjelpetiltak og folkehelsearbeid.

    Proposisjon nr. 15 2015-2016 «Opptrappingsplan for rusfeltet (2016-2020)» har tre innsatsområder: tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet, behandling og oppfølgingstjenester etter behandling.

    “Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne” (IS-2076). Veilederens formål er å synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale psykiske helse- og rusarbeidet for voksne. Med veilederen ønsker Helsedirektoratet å peke på utfordringer og muligheter i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid og vise hvordan ulike forhold kan imøtekommes. Målet er å klargjøre nasjonale forventninger og stimulere til videreutvikling og forbedring av tjenestetilbudet.

    Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (IS-2651) skal bidra til felles forståelse og kunnskap slik at en får en god samhandling både internt i helse- og omsorgstjenestene og mellom sektorer som yter tjenester til pasienter og brukere med behov for habilitering og rehabilitering. Det nasjonale målet om at habilitering og rehabilitering skal styrkes er et sentralt grunnlag for anbefalinger i veilederen. I dette ligger også en vektlegging av tjenester som fremmer og understøtter pasientens og brukerens innsats i å gjenvinne og opprettholde best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse.

    Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (IS-2587) handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten. Veilederen beskriver pårørendesrettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Veilederen omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av pasientens eller brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, ungdom og barn som pårørende.

    Regjeringen har startet arbeidet med kvalitetsreformen Leve hele livet. Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet skal handle om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Leve hele livet har fem innsatsområder: 1. Et aldersvennlig Norge, 2. Aktivitet og fellesskap, 3. Mat og måltider, 4. Helsehjelp, 5. Sammenheng i tjenestene. På hvert av innsatsområdene legger reformen fram fem utfordringer og fem forslag til løsninger, som alle viser til lokale eksempler.

    Lokalt

    Helse- og omsorgsplanen tar høyde for nasjonale reformer og styringssignaler. Planen skal også settes ut i live i et samspill med viktige lokale føringer og politiske styringssignaler. Av lokale planer og føringer vil vi særlig trekke frem følgende:

    Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2022.

    Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger; kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.

    Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.

    Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten.

    Barne- og ungdomsplanen 2016-2026.

    Barne- og ungdomsplan er en overordnet og strategisk kommunedelplan, og er utarbeidet i tråd med kommunens hovedmål og strategier.

    Viktige føringer er å fremme folkehelse, etterstrebe helhetlig arbeid, styrke samhandling og styrke overganger i tjenesteflyten.

    Handlingsdelen i Barne- og ungdomsplanen er gjeldende for perioden 2016-2020, og er inndelt i følgende hovedtemaer: gode allmenne arenaer, styrke samhandling og koordinering, tidlig innsats, utjevne sosiale forskjeller og medvirkning og informasjon.

    Ungdata.

    Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser. Undersøkelsen er sist gjennomført i Molde i februar 2018. Den sier noe om ungdommens syn på skole, familie, venner, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold og tanker om framtiden.

    Frivilligplan for Molde kommune 2014-2017.

    Frivilligplanen synliggjør betydningen av frivillig innsats, og viser hva kommunen gjør - og kan gjøre, for å legge forholdene til rette og stimulere til økt frivillighet.

    Planen har ikke som mål om å omhandle all frivillighet i Molde kommune, til det er aktivitetene for omfattende. Frivilligplanen er tilpasset kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens kulturplan.

    Planen inneholder tiltak som bygger på Molde kommunes strategier og mål, og øvrige nasjonale og regionale føringer. Den skisserer nye strategiske mål og tiltak der dette har blitt aktuelt.

    Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for Molde kommune.

    Oversikten er sist revidert i 2017. Peker på utfordringer ved barn og unges psykiske helse, unge voksne som har falt ut av utdanning og arbeid og økende andel eldre.

    Boligsosial handlingsplan 2011-2020.

    I den boligsosiale handlingsplanen ses det boligsosialarbeidet i et helhetlig samfunnsmessig perspektiv.

    Boliger til vanskeligstilte skal søkes løst på samme måte som boliger til de øvrige delene av befolkningen, der hovedmålsettingen er at alle, så langt det er mulig, skal gjøres i stand til å bo i egen eiet bolig.

    Innholdstjenestene (kommunal tjenesteyting) må være knyttet til den enkelte etter individuell vurdering, og ikke være knyttet til boligtypen. Den boligsosiale handlingsplanen er knyttet til kommuneplanens samfunnsdel.

    Molde kommune – en helhetlig boligpolitikk.

    Boligbyggeprogram for fremskaffelse av boliger for perioden 2016 – 2030 - Molde kommune som aktør.

    Boligbyggeprogrammet er utarbeidet på grunnlag av befolkningsvekst og utvikling i befolkningssammensetningen de siste årene, og forventet utvikling framover.

    Molde kommunes samarbeidsavtale med Husbanken i det boligsosiale programarbeidet er retningsgivende for alle foreslåtte tiltak.

    Ruspolitisk handlingsplan 2016-2020.

    Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale og lokale føringer, og er grunnlag for kommunen sine prioriteringer opp mot opptrappingsplanen for rusfeltet.

    Brukerplan.

    Brukerplan er et verktøy for å kartlegge omfanget av rus- og psykiske problemer blant tjenestemottakere i kommunen. Resultatene av kartleggingen gir informasjonsgrunnlag for planlegging og dimensjonering av framtidige tjenester. Formålet er å sikre best mulig, målrettet og kostnadseffektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Kartleggingen blir gjennomført hvert år.

    Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2017-2020.

    Overordnet mål er å redusere vold ved å forebygge, avdekke og stoppe vold i nære relasjoner mot personer i alle aldre i vår region. Planen er felles for de ti eierkommunene i Krisesenteret for Molde og omegn IKS.

    Spredningsprosjektet for velferdsteknologi i Romsdal 2017, 2018 og 2019.

    Prosjektet er et samarbeid mellom åtte Romsdalskommuner. Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren.

    Målsetningen er å implementere velferdsteknologi slik at det blir en naturlig del av tjenestene, med økt trygghet, mestring og aktivitet for innbyggerne.

    Innovasjonsstrategi.

    Molde kommunes innovasjonsstrategi er under utforming i 2018.

    Intensjonsavtalen mellom kommunene Midsund, Molde og Nesset. Intensjonsavtalen har mål knyttet til både samfunnsutvikling, lokaldemokrati, bærekraft og gode og likeverdige tjenester. Som mål som er formulert for den nye kommunen kan nevnes:

    • En kompetent kommune med sterke fagmiljøer som ivaretar innbyggernes rettsikkerhet.
    • En kommune med en størrelse som gjør den i stand til å løse alle dagens kommunale oppgaver på egenhånd og ta på seg nye oppgaver.
    • En kommune med en bærekraftig økonomi som sikrer utvikling og likeverdige tjenester som er bedre enn i dag.
    • Et desentralisert tilbud der folk bor innenfor basistjenestene oppvekst, helse, pleie og omsorg og innenfor tekniske tjenester.
    • En innovativ og fremtidsrettet kommune som ønsker fornyelse og tar i bruk ny teknologi for å sikre bedre, mer miljøvennlige og mer effektive tjenester.
Last ned utskriftsvennlig PDF:

Last ned hele planen »

Last ned kapittel »

Last ned gjeldende side »