Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Det er et faglig og politisk mål at velferdsteknologi skal integreres i helse- og omsorgstjenesten. Det vil kreve at kommunen har en god plan for implementering og et bredt grunnlag for å treffe riktige beslutninger rundt teknologibruk. Molde Kommune ble i 2017 del av det nasjonale «spredningsprosjektet» for velferdsteknologi. Dette prosjektet varer til 2020, og danner et godt grunnlag for å arbeide videre med velferdsteknologi.

Velferdsteknologi kan bidra til å gjøre helse- og omsorgstjenestene mer effektive, slik at kommunen blir bedre rustet til den forventede økningen i tjenestebehovet. Innføring av velferdsteknologi favner bredt og alle aldre. Det handler ikke bare om eldreomsorg, men også om yngre mennesker og de med nedsatt funksjonsevne. Forskning viser at på enkelte områder innen eksempelvis endringsarbeid, som mild/moderat depresjon, finnes det effektive løsninger ved hjelp av nettbasert oppfølging. Det utarbeides også stadig nye digitale hjelpemidler for mennesker med ulike kognitive utfordringer. Helsepersonell må i fremtiden bruke strategier for opplæring i selvhjelp og tekniske hjelpemidler i enda større grad.

Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet ved Nasjonalt velferdsteknologiprogram prøvd ut velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser og finner at det har stort potensiale for denne målgruppen. Flere kommuner har testet ut spillteknologi for eldre på dagsenter, noe som oppleves som en kjekk aktivitet for mange. Ved bruk av Virtual Reality (VR teknologi) kan brukerne få heftige sanseopplevelser som de ikke kan få på andre måter. Kommunen må se på velferdsteknologi i sammenheng med andre tiltak som hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering (Helse og omsorgsdepartementet, 2015).

Det er tre hovedårsaker til at Molde kommune ønsker å utvikle tjenestene innenfor helse og omsorg ved bruk av velferdsteknologi:

  1. Den demografiske utviklingen, spesielt i distriktskommunene i Norge, fører til flere pleietrengende per yrkesaktiv. Velferdsteknologi kan bidra til å kunne hjelpe flere med de samme midlene.
  2. Velferdsteknologi kan, uavhengig av effektivisering, føre til økt kvalitet i tjenestene både for innbyggere og ansatte.
  3. Molde kommune er opptatt av brukerinvolvering, og velferdsteknologi kjennetegnes nettopp ved at brukerne blir mer aktive selv.

Målet er at velferdsteknologi skal gi økt trygghet, mestring og aktivitet for innbyggerne, en bedre hverdag for de ansatte, og en større evne til å møte morgendagens behov. Innbyggerne skal oppleve en sammenhengende, forutsigbar og effektiv tjeneste på tvers av institusjoner og eget hjem. Dette oppnås ved at samhandlingen i størst mulig grad er digitalisert, og ved en helhetlig tilnærming til teknologi, som gjør det mulig å bruke samme teknologi hjemme og på institusjoner.

Bruken av teknologi vil utfordre fagligheten. Tjenesten må gi slipp på innarbeidet praksis, åpne opp for teknologi og brukermedvirkning og for at tjenestemottakere skal være aktive deltaker i eget liv, lengst mulig. Kommunen satser bredt på gjennomføring av Velferdsteknologiens ABC for at ansatte skal tilegne seg kompetanse på feltet.

Mål for innføring av velferdsteknologi

Stortinget har etablert «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014-2020». Denne nasjonale satsningen har som hovedmålsetning å møte kommunenes informasjons- og kunnskapsbehov for tilrettelegging for bred bruk av velferdsteknologiske løsninger. Det overordnede målet i Molde kommune er å gjøre velferdsteknologi til en naturlig og integrert del av tjenesten i perioden frem mot 2025, der anbefalte teknologiområder tas i full bruk for å oppnå følgende effektmål:

  • Helse- og omsorgstjenestene er bedre tilpasset brukernes individuelle behov
  • Hjemmeboende brukere opplever økt trygghet og mestring i eget liv
  • Velferdsteknologiske løsninger støtter opp om arbeidsprosesser for de ansatte og frigjør tid
  • Sikre en best mulig kvalitet på tjenestene som gis. Riktig tjeneste, til riktig tid, i riktig omfang

Sentralt er brukermedvirkning i alle deler av prosessen, fra behovsanalyse, kartlegging av tjenestemottaker og tett oppfølging, evaluering og gevinstanalyser sammen med brukerne.

Velferdsteknologi er et område i sterk utvikling, og det er usikkerhet knyttet i å tegne opp et målbilde. Basert på trender og andre kommuner som har kommet langt i arbeidet har kommunens som mål at i løpet av planperioden:

  • Innbyggerne tar i bruk velferdsteknologi selv før de mottar tjenester fra kommunen
  • Ved flere typer tjenester (som for eksempel utdeling av medisiner) vil kommunen vurdere om det kan tildeles «teknologi først», det vil si en medisindispenser, og dersom det trengs supplere med ekstra støtte
  • Pårørende, naboer og andre nærpersoner vil trekkes tettere inn i kjeden for å sikre at den som trenger hjelp får best mulig støtte
  • Medisinsk avstandsoppfølging og hjemmemedisinske målinger blir en naturlig videreføring av velferdsteknologien utover i planperioden, spesielt for kroniske sykdommer som KOLS, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette er en del av det velferdsteknologiske oppsettet, men må også fungere godt sammen med fastleger og sykehus.

De velferdsteknologiske løsningene er fremdeles preget av at de befinner seg i en tidlig fase i utviklingen, det forventes at innen utgangen av planperioden:

  • Løsningene blir vesentlig billigere
  • Velferdsteknologien får bedre evne til samspille med fagsystem og andre systemer rundt seg
  • Teknologien blir mer «allemannseie» og mer tilgjengelig for innbyggere også før de får en tjeneste fra kommunen
  • Innbyggere blir vant til teknologi som GPS og medisindispensere, anskaffer dette selv, og forventer at kommunen også benytter dette

Handlingsplan og tiltak

I løpet av planperioden vil det være fokus på ulike teknologier. I starten av planperioden blir fokus på trygghetsskapende teknologi og mestringsteknologi, i tett samråd med anbefalinger fra helsedirektoratet.

I siste halvdel av planperioden startes arbeid med utrednings- og behandlingsteknologi opp i tett samarbeid med fastleger og spesialisthelsetjenesten.

Velværeteknologi er ikke en hovedmålsetning for kommunens tjenesteleveranser, men det bør legges innsats i å sette innbyggere i stand til å starte med velferdsteknologi før man blir tjenestemottaker i kommunen, og da er velværeteknologi, mestringsteknologi og trygghetsskapende teknologi hovedfokus.

Handlingsplan med frist for innføring

Aktivitet Frist
E-lås 2018
Elektronisk medisineringsstøtte 2018
Alle trygghetsalarmer digitaliseres 2019
Digitalt tilsyn (utprøves 2018) 2019
Velferdsteknologiens ABC 2019

For at velferdsteknologien skal kunne skaleres må utstyret både på institusjon og hos hjemmeboende kunne kommunisere signaler. Dette krever kartlegging og utbedring av mobildekning og bredbånd (øker sikkerhet og robusthet) hos hjemmeboende, institusjoner og kommunale boliger.

Kommunen har opsjon på å delta i Helseplattformen, et prosjekt for å anskaffe og innføre ny, felles pasientjournalløsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge. Journalen skal sette pasienten i sentrum på alle nivå i helsetjenesten, og vil også påvirke hvordan vi leverer velferdsteknologi.

Implementering av velferdsteknologi krever utstrakt samarbeid mellom kommuner og opp mot det nasjonale nivået, avklaring og koordinering er helt avgjørende for at de teknologiske løsningene skal være relevante og anvendbare

Last ned utskriftsvennlig PDF:

Last ned hele planen »

Last ned kapittel »

Last ned gjeldende side »